Hvor ting kan balle på seg og utvikle seg, helt uten at man har helt styringen, eller aner konsekvensene.
Noen ganger er det tilfeldigheter som for en til å endre standpunkt eller være måte. Får et år siden fant jeg en blogg som omhandlet ME, og all informasjon vi ikke får i de åpne kanaler. Da mener jeg alt som skjer i utlandet. Ikke minst har funnet et hav av andre bloggere, og gud hvor godt det er å ikke være alene..
At de samme tanker jeg gjør meg, er jeg frisk , syk eller bedre, er alt jeg kjenner bare en innbildning.
Den gangen for lenge lenge siden mannen min fant en blogg på vgb som heter LykkeLisa takker jeg for nå, hadde det ikke vært for det hadde jeg aldri blogget verken den ene eller den andre plassen, enda mindre blitt en leser ..
Det som jeg er veldig overrasket over er at veldig mange av de som har ME finner en kreativ siden inne i seg, jeg både scrapper og maler, etterhvert vil jeg nok legge ut det jeg har malt og scrappet.. Først tror jeg bare at jeg må få feelingen på innstillingene her.
Det er høst, heldigvis har lavtrykket reist og solen skinner atter engang, jeg blir ikke særlig god når smertekrampene setter inn, og alle syptomene bestemmer seg for å komme i et javs, egentlig burde jeg ha bodd 6 mnd i varmere strøk. Før jeg klarer å spare til det håper jeg at kuren for ME kommer.
Jeg er født i 73 og det jeg har lagt merke til er at det er mange i det kullet og rundt har fått ME...Undrer meg hvorfor...
E kjempe gla for at du har funnet flere der ute som har ME... godt å kunne dele ting med noen som vet ka du snakka om, del ting me...og finn ei viss støtte i.
SvarSlett*Love you*
Det e en skitat sykdom, og jeg ble letta og glad da jeg fant ut at jeg ikke var aleina.. Ikke at jeg synes det er kjekt at andre er syk, men å ikke vær i tomromet helt alena er veldig greit..
SvarSlettHøster erfaringer, finner støtte og styrke hos andre .. Det rare er jo at man får mange ganger mer styrke hos fremmende som er i samme sko ...
Så sant så sant, det finns mange her ute i internet verdenen man kan finne støtte og forståelse hos. Jeg er så takknemlig for iherdige sjeler som feks Maria Metoden, Ruth osv. De bringer håp i et heller dårlig kunnskapsnivå hos helsevesenet, på fagfeltet ME. Og som Maria som selv har ME og er lege, er virkelig en ressurs. Trist at hun har ME og unner henne det på ingen måte, men det at "profilere" godt utdannede mennesker får denne sykdommen, vil kanskje fjerne dette psykiatri vridningen som dessverre har fått mye innpass i vårt norske helsevesen. Men sånn var det med MS også, og mange andre lidelser. Når de ikke kan finne årsak ganske kjapt, er det så mye lettere å tenke at det er psykisk. Men jeg har stor tro på at når ME gåten er løst, vil en god del autoimmune sykdommer også bli løst. Vi kan ikke trimme og trene som andre med kroppen, men vi kan virkelig trene på å mestre vår sykdom og ikke minst trene på å si nei :)
SvarSlettSnuppa..
SvarSlettJa den dagen jeg fant Maria var helt utrolig.. Det bare baller på seg, og jeg tror løsningen er rudnt hjørne, bare norge kan få av nisselua. Har de glemt hvordan de behandlet de med magesår før.. Så dette er jo ikke første gangen helsevesenet i norgen putter hode i sanden.